Norge har ingen avgiftsfri grense lenger

Fram til 2024 kunne du handle for under 350 kroner fra utlandet uten å betale noe. Den grensen finnes ikke lenger. Fra 1. januar 2024 påløper merverdiavgift fra første krone på nesten alt du bestiller fra utlandet.

Det som forvirrer flest er ikke selve avgiften, men rekkefølgen den regnes ut i.

Tre beløp, i denne rekkefølgen

Toll gjelder bare noen varer. Tolletaten er tydelig på at det i praksis er klær og næringsmidler som har tollavgift ved innførsel — elektronikk, datamaskiner, kaffe og te har ordinær sats null. Der toll gjelder, beregnes den av vareverdien pluss frakt og forsikring, ikke av vareverdien alene.

Merverdiavgift er 25 prosent, og 15 prosent på næringsmidler. Grunnlaget er vareprisen, frakten, forsikringen og tollen. Toll koster deg altså ikke bare tollen — den løfter også avgiftsgrunnlaget.

Fortollingsgebyr kommer fra transportøren, ikke fra staten. Posten tar 46 kroner for sendinger opp til 500 kroner, 78 kroner mellom 500 og 3 000 kroner, og 278 kroner over 3 000 kroner eller for næringsmidler uansett verdi.

Et regneeksempel

En bestilling av klær til 990 kroner med 140 kroner i frakt, til ordinær sats på 10,7 prosent:

Vareverdi	990,00 kr
Frakt	140,00 kr
Tollverdi	1 130,00 kr
Toll, 10,7 % av 1 130	120,91 kr
Avgiftsgrunnlag	1 250,91 kr
Merverdiavgift, 25 %	312,73 kr
Fortollingsgebyr	78,00 kr
Totalt	1 641,64 kr

Bestillingen på 990 kroner koster 1 641,64 kroner levert. Legg merke til at merverdiavgiften regnes av 1 250,91 og ikke av 1 130 — tollen er med i grunnlaget.

VOEC endrer hvem som krever inn, ikke hva du skylder

Utenlandske nettbutikker kan registrere seg i VOEC-ordningen og kreve inn norsk merverdiavgift ved kjøpet, for varer under 3 000 kroner per vare. Da slipper du regningen ved grensen, og Posten tar ikke fortollingsgebyr.

Det er verdt å forstå hva ordningen ikke er. Den fjerner ikke avgiften — den flytter innkrevingen til kassen i nettbutikken. Og den omfatter ikke næringsmidler, restriksjonsbelagte varer eller varer med særavgift, uansett verdi.

Hvorfor satsene varierer innenfor samme kategori

Klær ligger stort sett på 10,7 prosent, men ikke alt. Treningsdrakter, skidresser og badetøy av trikotasje har 5,6 prosent. Satsen henger på varenummeret, ikke på kategorien du handlet i, og et plagg kan skifte varenummer på fibersammensetning alene.

Det er også derfor opprinnelsesland betyr noe: 175 opprinnelsesland har preferansesats under den ordinære satsen, de aller fleste på null. Men preferansesats krever dokumentert opprinnelse ved fortolling. Uten godkjent dokumentasjon gjelder ordinær sats, uansett hvor varen faktisk er laget.

Det denne veiledningen ikke dekker

Alkohol og tobakk har egne særavgifter som ikke er omtalt her. Reisegods — varer du selv bærer over grensen — følger andre regler enn sendinger, med egne verdigrenser. Og den bindende klassifiseringen av en bestemt vare avgjøres av Tolletaten, ikke av dette nettstedet eller av selgerens varebeskrivelse.